Er du klar for å legge bankkortet på hylla? Vi spår 4 trender for betalingsåret 2020.

Legg igjen en kommentar
Uncategorized

Vi beveger oss raskt mot en verden som er ganske annerledes enn den for bare 10 år siden. En dag vil “usynlig” betaling, kø-fri handel og kortimplatater være en naturlig del av hverdagen vår. Dette er nok lenger inn i fremtiden, men det som skjer i betalingsbildet akkurat nå er vel så spennende. Vi har tittet inn i glasskulen og spådd hva som kommer til å skje på betalingsfronten i 2020. 

Betal med (nesten) hva som helst: Wearables og The Internet of Things. 

Nå som det har blitt obligatorisk for alle terminaler å tilby tæppe-funksjon kan vi i løpet av året se en rask vekst i bruk av alternative betalingsmetoder. The Internet of Things (IoT) og såkalte wearables åpner for en mer effektiv og stressfri betalingsflyt. Det tillater at du kan betale med en f.eks. mobilen, en klokke, fitbit eller armbånd. Alt som kreves er en NFC-brikke eller QR-generator, som gjør at gjenstandene kan kommunisere med andre gjenstander med samme egenskaper. Det som er genialt med wearables er at det benytter teknologi som allerede finnes, så det er enkelt for oss å ta det i bruk. 

I Sverige har de kommet noe lenger enn oss her i Norge, og allerede for noen år siden implementerte de NFC-brikker i hånden på noen tusen frivillige. Prosjektet ble gjort av SJ og brikkene ble brukt som billett på kollektivtransport. Vi er nok noen år lengre frem i tid før dette blir vanlig blant oss nordmenn, men vi syntes det er en veldig spennende tanke. Potensialet som ligger i dette er svært stort, og det blir interessant å se hvordan dette utvikler seg videre. 

Spørsmålet er: med disse mulighetene tilgjengelig, hvorfor skal vi lenger gidde å ta med kortet? Er du klar for å legge det på hylla?

Slipp å ta vare på papirkvitteringer.

Etterspørsel etter eKvittering blir stadig større blant forbrukerne, men også hos forhandlerne. Og med god grunn. Det er en enkel måte å unngå unødvendige diskusjoner på med kunder som ikke har kvittering. Elkjøp, f.eks. har lenge tilbudt eKvittering som en hygienefaktor. De selger elektronikk som har lang garanti og som ofte krever reklamasjon eller reparasjon, og da er det kjekt å være sikker på at det finnes kvittering for kjøpet. 

Få vet dette, men papirkvitteringer inneholder også et farlig kjemikalie kalt Bisfenol A. Stoffet absorberes via huden og kan gi hormonforstyrrelser og økt sannsynlighet for hjertesykdommer over tid. I tillegg gjør dette stoffet at kvitteringene ikke er resirkulerbare og må kastes i restavfall.

De fleste av oss takker nei til kvitteringer da man som oftest ikke har bruk for de. Og dette er vel og bra, helt til man faktisk får bruk for de. Da er det kjekt å ha kvitteringen digitalt. Vi slår et slag for miljøet og stemmer for besparelsen av millioner av trær. Si hadet til krøllete, uleselige kvitteringer som hoper seg opp i lommeboka.

Dropp køen med selvbetjente – og skybaserte kasser. 

Vi har mer eller mindre blitt vandt med èn eller annen form for selvbetjente kasser i løpet av de siste 10 – 15 årene. IKEA lanserte det allerede i 2009, og det er nå helt vanlig å få kjøpt tog-, buss- og kinobilletter uten at en person tar imot betalingen. Samtidig ser vi at burgersjappene McDonalds og BurgerKing har for fullt tatt i bruk dette de siste årene. Trenden, spesielt i dagligvarehandelen, har skapt blandede følelser hos det norske folk. De som er negative har gått så langt at de boikotter disse kassene. Men likevel spår vi at veksten vil fortsette. 

Selvbetjente kasser kan i noen tilfeller bety at det vil trengs færre ansatte som kan være økonomisk gunstig for butikken. I andre tilfeller kan det frigjøre ansatte fra kassen og gi dem tid til å fokusere på andre oppgaver. Butikken får mulighet til å skape en helt ny handleopplevelse for sine kunder med flere ansatte ute på gulvet og færre som sitter fast i kassen. 

Vi ser at flere og flere butikker går bort i fra den tradisjonelle kassen og heller velger et skybasert kassesystem. Da trenger man kun et nettbrett, eventuelt bare en mobil, for å betjene og ta betalt. Dette åpner for at butikkene kan fjerne hele kassepunktet, betjene kundene ute i butikken og ta betalt uten at kunden må stå i kø. 

Hva med en verden helt uten bankterminaler? 

Reis til Kina og se hvordan de betaler der. Det er en helt annen verden som fungerer fint uten bankterminaler. Der har de nærmest hoppet over betaling med bankkort, og gått fra kontanter og rett til mobilbetaling med QR-kode. Her er det AliPay som regjerer med svimlende èn milliard brukere. Andre interessante aktører som utfordrer betalingsvanene er Amazon med sine kasseløse butikker. Her i Norge ser vi også mye spennende fra Vipps, og selvfølgelig CooPay som blant annet tilbyr alternativ mobilbetaling i Coops butikker. 

Med tilrettelagt for mobilbetaling og et skybasert kassesystem kan en butikk være helt uavhengig av dyr hardware og ekspedere kunden på helt andre måter enn vi er vandt med. Da har man en helt ny måte å samhandle med kundene sine på. Det finnes mange smarte måter å betale med mobilen, eller andre gjenstander, som med QR-kode, mobilnummer eller app, som åpner opp for at butikken enkelt kan tilby alternative betalingsmetoder.

Det er ingen tvil om at vi kommer til å være vitne til mye spennende i betalingsbransjen fremover, både for forbrukerne og forhandlerne. Mulighetene er mange og det blir interessant å se utviklingen og bruken av disse fremover. Hvordan tror du det neste året vil se ut?

Fjerner 350-kronersgrensen. Slik blir de nye reglene for utenlandsk handel.

Legg igjen en kommentar
Uncategorized

I forbindelse med en undersøkelse nylig publisert av Statistisk Sentralbyrå (SSB) ser vi at handel med kort i utenlandske butikker har nesten femdoblet seg siden 2010. Det er ikke til å legge skjul på at vi nordmenn elsker å kjøpe duppeditter og andre ting på nett, og ofte er det billigere å handle i de utenlandske nettbutikkene. Og dette reflekteres i tallene fra SSB. 

“Totalt brukte nordmenn 128 milliarder kroner med kort på nettet i 2018. Omtrent halvparten av dette beløpet (60,1 milliarder kroner) la vi igjen i utenlandske nettbutikker.” (Kilde)

Utenlandsk handel tar halvparten av markedet i Norge, noe som mange mener er en av grunnene til at vi i det siste har sett flere norske aktører gå dukken. Nå skal regjeringen “slå et slag” for norsk handel og fjerner blant annet 350-kronersgrensen, noe som vil si at man nå må betale både moms og toll fra første krone på varer fra utlandet. Dette betyr at det skal bli dyrere å handle hos utenlandske aktører og dermed skapes like konkurransevilkår for norske og internasjonale aktører. 

Fjernes i to trinn: 

  1. Fra 01.01.2020 må man betale moms og toll på alle næringsmidler fra første krone. Det vil si mat, godteri, brus, helsekost eller andre kosttilskudd, proteinpulver, krydder eller te. Avhengig av varen, kan det også bli lagt på særavgifter. Avgiftene blir ilagt når varene har ankommet Norge. 
  2. Fra og med 01.04.2020 vil innføringen for alle øvrige varer tre i kraft. Men for klesbransjen har det blitt gjort et unntak på tekstiler. Her vil det fra 01.04.2020 være et fritak fra toll på alle ordre under 3000 kr. (inkludert frakt og forsikring). 

Den utenlandske nettbutikken skal betale inn moms på varer under 3000

I forbindelse med de nye reglene vil det bli opprettet et nytt system for registrering og rapportering fra utenlandske butikker for beregning og betaling av moms på varer under 3000 kr.  Det er noe usikkert enda om nettbutikkene er pliktig til å MVA-registrere seg eller ikke. Men dersom butikken ikke er momsregistrert kan kjøperen risikere å betale fortollingsgebyr til fraktselskapet når pakken overleveres. 

Vi ser at det kan bli noe forvirring rundt merverdiavgiften og usikkerhet rundt hvilke nettbutikker som er momsregistrert eller ikke. Vi er nysgjerrige på hvordan dette vil bli løst – eller ikke løst?

Vi har laget et regneeksempel på hva det vil koste å handle et “billig” produkt fra en momsregistrert forhandler og en som ikke er registrert. I eksemplet under bruker vi postens pris for “fortolling pr. oppdrag når Posten fortoller for deg (varesendinger – import/eksport)” til 299 kr. 

Det er derfor opp til forbrukeren å sjekke om den utenlandske butikken er momsregistrert i Norge. 

Utdrag fra tollsatsene: 

  • *Bukse 10,7  %
  • *Genser / t-skjorte 10,7  %
  • *Jakker 10,7  %
  • *Skjorter og bluser 10,7  %
  • *Babyklær 5,6 %
  • *Badetøy 5,6 %
  • *Skjerf, sjal, slips 5,6 %
  • Bil- og motorsykkeldeler 0 %
  • Kjøkkenutstyr 0 %
  • Klokker 0 %
  • Kosmetikk 0 %
  • Skinnklær 0 %
  • Sko og støvler 0 %

*Tollsats fritatt på varer under NOK 3000,- inkl frakt og forsikring 

Vi har også laget et eksempel på hvordan et kjøp vil se ut for en ordre under og over 3000 kr fra en klesforhandler. Vi har tatt utgangspunkt i et kjøp av en jakke med en tollsats på 10,7% fra en butikk som er momsregistrert. 

Klesbransjen får ikke de samme fordelene som resten av norsk handelsnæring

Argumentet fra regjeringen er at tiltaket skal skape like konkurransevilkår for norsk og utenlandsk handel. Fjerning av 350-kronersgrensen vil forhåpentligvis gagne forhandlere som nå vil få mer rettferdig konkurranse mot utenlandske nettbutikker på varer med lav pris. Dette vil nødvendigvis ikke lønne seg for forbrukerne som nå må betale høyere pris på varer de ellers kunne bestille billigere fra utlandet.

MEN, selv om de nye reglene er et skritt i riktig retning for norsk handel, er det et skritt tilbake for klesbransjen. 

Det vil for klesbransjen, kanskje bli oppfattet som litt “urettferdig” at internasjonale nettbutikker kan vinne på denne lovendringen. De som har en MVA-registrert nettbutikk får muligheten til å selge varer til en lavere margin enn sine norske konkurrenter. Altså må norske nettbutikker betale 10,7% mer for varene enn de utenlandske. 

Hva syntes du om de nye reglene? Tror du disse tiltakene vil være med på å støtte opp de norske forhandlerne og gjøre at forbrukerne heller velger å handle i Norge?

Dintero – derfor finnes vi.

Legg igjen en kommentar
Dintero

Dintero ble grunnlagt i slutten av 2017 og siden den gang har både teamet og selskapet vårt vokst. Dintero ble til med et ønske om å fylle et gap i betalingsbransjen.

Flere butikker satser i dag på både online og offline virksomhet, og dermed blir det viktigere og viktigere å tenke omnikanal. Dessverre ser vi det er svært mange som ikke helt vet hvordan man skal angripe dette. Vi ønsker å hjelpe disse bedriftene med å oppnå suksess gjennom nettopp smart bruk av omnikanal og utnyttelse av kundedata.

Den stadige etableringen av flere butikker – på nett og fysisk – betyr at konkurransen om kundene blir tøffere, i tillegg har utenlandske virksomheter overtatt store deler av terrenget her i Norge. Forbrukeren blir bombardert med markedsføring daglig fra merkevarer som skriker og prakker på tilbud etter tilbud, og det blir vanskeligere å fange kundens oppmerksomhet. Og til nå ser vi at de butikkene som ikke har “knekt koden” sliter med å få hjula til å gå rundt. 

I en omnikanal verden vil online – og offline handel skli inn i hverandre og forbrukeren vil forvente like mye fra den ene som den andre. Det er dermed viktig at butikkene blir flinkere på å integrere alle mulige berøringspunkt og kanaler mot kundene sine – både digitalt men også analogt. I tillegg ser vi at konsumeren har blitt mer kresen og forventer mer personlig tilnærming enn før. Det betyr at butikkene må levere en sømløs kundereise med mer relevante og meningsfulle handleopplevelser – uavhengig om kundene handler i nettbutikken, på mobil, via sosiale medier, epost eller fysisk butikk. Vi ser imidlertid at de kjedene som i større grad driver med såkalt “datadrevet markedsføring” har på sikt økt kundelojaliteten og oppnådd større suksess. De har hatt mindre fokus på produktene sine og setter heller kunden i sentrum. 

Heldigvis ser vi at den norske handelsbransjen er i en omstillingsperiode der man vet at det er behov for en plattform som løser akkurat disse problemene. Med dette på plass vil for eksempel “Therese på 19” motta helt andre tilbud enn “Helge på 57”. Og for oss er det en selvfølge at det skal være slik. Vi har fulgt med på markedet i over 10 år, lyttet til kjøpmenn og konsumere og utviklet en plattform som løser akkurat disse problemene. 

Til sammen har Dintero-teamet dype røtter i relevante bransjer som fintech, telecom og retail, og har tidligere jobbet i selskaper som Bambora, dSafe, Nets, PayEx, Schibsted, Steen og Strøm, Telia og Tommy Hilfiger. Sammen skal vi utfordre markedet og mangfoldet i funksjonalitet, og bruke fordelen med våre allsidige bakgrunner til å dra nytte av i kampen om å endre folks betalingsvaner mot en enklere, friksjonsløs, omnikanal handleopplevelse.